Foreningen ble stiftet i 1988 og teller idag over 100 registrerte medlemmer. Foreningen organiserer oppdrettere både av norsk kronhjort og dåhjort og er næringens kontaktledd til myndighetene.
Litt om næringen
Norske hjortehegn har fra en forsiktig start på 80 tallet, gått gjennom en økning fra 17 oppdrett i 1997, til ca 90 aktive oppdrett på landsbasis nå i 2017. (tall fra SLF) De er fordelt fra Sørlandet i Sør, til Troms i Nord. Vi har årlig en tilvekst på ca. 3-5 nye oppdrett, og er et kompetent fagmiljø. Det drives oppdrett på Norsk kronhjort (Cervus elaphus atlanticus) og Dåhjort (dama dama). Det produseres i dag (2015) ca 200 tonn med kjøtt årlig.
Formålet med hjorteoppdrett er å produsere smakfullt og sunt kjøtt. Hjort gjør seg god nytte av grovfôr (gras og silofôr), og tilskuddsfôr/korn brukes i stor grad kun for å gjøre dyrene tamme. I tillegg er hjorten en effektiv medarbeider for å holde kulturlandskapet åpent for busker og kratt. Dyrene slaktes vanligvis i en alder av 16-17 mnd. Slaktevekt for bukker er da rundt 60 kilo og for hinder ca 50 kilo. Noe hjortekjøtt brukes i serveringsbedrifter, men det meste av kjøttet selges i dag til privatpersoner. Med unntak for de hjorterike områdene på Vestlandet, er det stor etterspørsel etter ferskt hjortekjøtt.
Hjortens plass i landbruket
Når du driver med hjorteoppdrett, driver du husdyrdrift på lik linje med sau og storfe. Vi er inne på de fleste tilskuddsordninger som arealtilskudd grovfor, kulturlandskapstilskudd, beitetilskudd innmark, avløsertilskudd og husdyrtilskudd. Hjorten er underlagt alle de lover og regler som følger andre husdyr. Det er på ett felt hjorten skiller seg ut, og det er at vi må avlive og slakte hjorten på gården (eget slakteri) . Det er Lovverket i Hygienepakka som styrer dette. NHF har laget en bransjestandard som beskriver alt som har med hjortedrift å gjøre.